onsdag 24. februar 2010

Aldri så dumt at det ikke er godt for noe....

Nå virker det heldivis som om voldtekts hysteriet har lagt seg litt i Rapist-Mekkaen Ålesund.
Jeg for min del har ikke vært så skremt at det gjør noe, for har en følelse av at det er de lettkledde, mindre edrue, lipp-stamgjestene som er de utsatte...?
OG jeg har innøvd en del   triks som jeg alltids kunne ha utøvd hvis jeg ble utsatt for noe slags angrep.
 Triste greier det der - - - men, optimist som jeg er, så er der jo kommet noe godt utav dette.
Jeg bor jo midt i gatene der det skjer, og kan ofte finnes tuslende hjem uti de små timer. Nedpå hjørnet her hvor Dirty Nelly holder til er jeg ikke det minste skremt, der raver jo folk rundt i mengder. Men kommer man opp i gatene og møter en ensom streifer - hva skjer da? Må innrømme at pulsen blir raskere og jeg har den spisseste nøkkelen min stikkende rett fram, klar til å spidde en overfallsmann hvert sekund (det er det trikset jeg snakket om tidligere). 
---MEN--- den ensomme streiferen smiler til meg! Vennlig og nesten sjarmerende! Ble så positivt overraska at jeg nesten gav han en klem!! (just for the record - DET kunne jeg aldri finne på da!!!)
Og der fins enda flere lyspunkt i disse tragiske tider; man blir fulgt hele veien hjem fra fest av store sterke kompiser! (SÅ store er de kanskje ikke, og aner ikke styrke heller, but it sounds good!)
Jeg er ikke sånn kjempe mørkeredd, men liker ikke så godt å gå hjem mutters alene heller, så dette er jo et hyggelig aspekt ved denne saken! En slik oppvartning uten sidestykke liksom! Jeg er målløs
Så her kommer en applaus til alle snille gutter som smiler og følger jenter trygt hjem!
*klapp klapp klapp klapp klapp klapp*
 In the meantime: WHAATAAAOOOOO!!!