memos fra trheim weekend

Etter endelig å ha kommet fram til Trondheim, og Einars house ble jeg plutselig introdusert til ca 10 stk som satt i stua å så film. Famlet fram i mørket til kjente fjes å så filmen ferdig. Da folk begynte å gå fikk jeg spørsmålet: du er venninne av Einar du? - ja! - Ja, er dere bare venner eller slekt eller hva? -hehe, BARE venner! Einar skyter inn - Men nesten slekt da!
Fikk omvisning i leiligheten hans og falt pladask for:

EMERGENCY-KIT PÅ BADET:

(må være ekstremt praktisk å ha....!)

SKITTENTØYSKURV

Som sabrina har innført, hvis han legger i feil må han bli med ut på badet å legge riktig! :)
TI poeng til Sabrina!

MATCHENDE KOMFYR OG KJØLESKAP:

Fikk tilogmed gave da jeg var der! -Æ har nokka te dæ, skal æ hentj det? D passe kjæmpe fint på dæ *kremt* te dæ! Måtte lukke øynene og han sku ta det på meg.

TADDA!!!:

(det står: "i make boys cry"...hehe...) Ellers var det en wonderfull helg, skal henge ned smilemusklene mine nå noen dager, for de må få slappe av litt. I dette sekund kommer jeg ikke på hvorfor de har vært brukt konstant hele helga, men kan gi dere en smakebit her:

(...sorry einar... men bedre å be om tilgivelse enn tillatelse?...)
DU ER FORTSATT MIN ALLER BESTE VENN!!! ;)
TAKK FOR EN SMASHING HELG!

Välkommen til SYYYDEN!

Noen andre som har sett den rema reklamen? Jeg har vært den guiden! My five minutes of fame!

IT`S TRUEBUT IT WAS MORE LIKE 40 MINUTES

Long story short: Vår kreta guide kom med den ene historien etter den andre om hvordan "oliven tredorna omslyngas hveran" (kan jo ta med her at jeg ikke kan en døyt svensk...!) og innblikk i den "kretensiska områden" samt "minoiska arkitekturen". Dette med det kjente guide språket der de drar ut ord, holder en liten pause før eventuelle poeng og forteller det samme om og om igjen. Så da vi hadde vært ute å spist spør jeg om han har en vits eller historie på lager til bussturen hjem. Det hadde han ikke. -Kunne jeg kanskje tatt en? -Ja... -I mikken? -Ja... -Om jeg bare burde guidet hele turen hjem? -Ja... (!)

Hører det med til historien at denne ble bestillt før guideturen?

"Hej hej hallå! Nu kommer vi at åka til ER ho-TELL, Miiiinoa Palace i PLA-tanias! Det kommer unifär at ta..... 40 MI-nuter! Är alla klara?? DÅ kjör vi dååå! Här att er HØGER sida ser ni nu en GREK-isk parkering (henviser til en som står midt i veien med alle blinklysene på) - för hvad hadde grekorna gjort utan BLINK-ljusen och TUT-hornen?? Nu åker vi förbi en liten stad som kallas KISSA-mossa (jeg lyger ikke, by-skiltet sa faktisk det!!) det kommer av två OLIVEN-träder som omfavnas i KÄR-leken! Den ene av dom trädorna sa til den andra; jag måste kissa!! Så svarada den andra..... MÅSSA du??? Derav navnet KISSA---mossa!!"
And i kept it going on and on! (Marianne har som kjent ingen hemninger...!)
Jeg kjørte svensk "QUIZ" der jeg sa begynnelsen av en svenske vits (PÅ SVENSK) og den som kunne slutten fikk "TIE poeng". Alla: "Varför lägger svenskorna sig i vannkanten? Det är för at dom tycker så mycket om bölger i håret!!" og "Varför mysar svenskorna alltid mot solen? Det er för at dom tycket det är så snyggt med bruna ögon!!"
Jeg lo vel like mye (om ikke mer) som de som satt i bussen, og kunne heldigvis bruke knappen på mikken og skru over på radio når det ble for ille. MEN - jeg hadde det utrolig GØY!

Så hva sier vi? Tydligvis er jeg en liten SKAP-guide! Er dette neste steg i min karriere?

Alle mine venner har en cowboyhelt!

...jeg har også miiin!
Og han bor der i huset over gaten vår (I WISH)
.. og han er bare fire år (NOT ANYMORE! pluss på 20 så er man der!)
EINAR! du er min aller beste venn
EINAR! skal vi to leke litt igjen (høres suspekt ut, men det ER ikke det)
EINAR! når du har på din cowboydrakt er hele gata vår betatt! (aldri sett han med cowboy drakt, men alle hadde sikkert vært betatt!)
Jeg kommer når du roper og sier aldri nei...
... alltid er vi venner du er så kjekk og grei!!
(DET er jo veldig sant da! Einar = grei!)

(For de som ikke er helt med må søke på youtube etter sangen "cowboyhelt" m/Grethe Kausland)

Oppsummering av good times:
"MaRjianne, lægg dæ kjærring!" -dette sies hvis han finner meg pålogget litt for sent på msn.
"Ka e d mæ tærna dine? dem har jo ikkje samme røtter! MINE TÆR E SYNKRON!!" -vet ikke helt hva som menes med dette, men jeg lo veldig lenge.
"Sjå d DYRET dær!! æ berre så d, så tænkt æ; sjå det dyret dær!" -han så en bambi på en eng...
"har du hørrt uttrykke; gje ho en finger så tar ho ei aRjm?" - jeg spurte om hjelp til å bære noe
"MaRjianne? e kRjøllan dina naturli?" -ja... "Klart dæm e d! Ingen som betale for å se sånn ut!"
(her skal det sies at han fikk hjelp av broren til å være frekk, som bidrog med å ta en mopp på hode i et forsøk på å utgi seg som meg...!

MEN nå ses vi om to uker Einar!! Hvis alt går i box!
GLEDER meg!
P.S Bildet er et bevis på det gjensidige vennskapet vårt som vil vare evig!

VI SES!

I mellomtiden: Å vi to vi skal dra avsted til cowboyland - jeg tror at det går ann!
EINAR!!



-ler en smule nå....

møte med ISF tidlig en morgen

Hvem står opp og starter dagen surt? Hvem tar fly og diverse andre transportmidler med bitterhet i ansiktet? Hvem er det som gidder og pakke veska og stikke på jobb eller hva de nå skal i andre deler av landet med grape-fruit look-alike tryne? TYDELIGVIS de jeg havner ved siden av hver gang jeg reiser!!
Idag igjen, opp klokka fem, flybuss klokka kvart på seks. Dette er igrunnen ikke det som er ille; ville ikke beskrevet meg selv som en sommerfugl på denne tiden av døgnet, men gracer ikke andre med bitre drops og nedsunkne øyenbryn heller da! Det får være grenser for hva man utsetter sine medmennesker for, burde heller delt ut diplomer for de som står opp på slike gudsforlatte tider!
ANYWAY! Etter ankomst gardermoen setter jeg meg såklart på flytoget, og sekundet etter setter de surehodene, som naturligvis alltid har reisefølge med meg, seg på raden foran (aner ikke hvem som booker mennesker fra den Internasjonale Sinte Foreningen på samme reiser som meg..?) med en gang angrer jeg på at jeg ikke fant frem til stillevognen - som er en velsignelse og en gave fra nsb`s side. Det kommer nemlig tre personer fra Fræna eller Kristiansund eller Nordmøre eller hvor de var fra (sånn romsdaling dialekt, men sier æ og litt sånn nesten trønder, men ikke det heller? - skjønner eller?) De sitter iallefall å diskuterer lunsjpauser til 1.klassinger, så jeg regnet ut at de hadde noe i skolesystemet å gjøre. Han ene overdøvet de to andre kvinnelige, hørte ikke etter hva de sa og var fryktelig irriterende. De kom med motargument for det han snakket om og han repliserte alle med :ja, de hær finnj vi ut av, det kommer anj på ressursanj". Så foreslo han en brainstorm samme kveld med "innkjøpt tå fleire flaska vin, da blir det mye kreative forslag". De andre visste ikke om de skulle le fordi det var en spøk eller bare fortsette å være stille, for ingenting av det de sa kom gjennom uansett. Så forteller han om en hendelse der et barn hadde med seg en kniv på skolen og som følge av det ble tatt ut av klassen og satt på et rom med en data der han måtte være alene en time, og at dette var det verste han hadde hørt, for nå kom alle barn til å ta med seg TO kniver hver på skolen for å få TO timer med data hver. "De e så my rart! E itj ongan sin skyld, de e så my rare folk som får barn!". Siste utsagnet kan jeg være enig i, men har denne mannen barn selv? Det håper jeg ikke, og jeg håper heller ikke han har noe med undervsining av barna å gjøre!! Flytoget stanser noen sekunder uten for oslo S som vanlig, og jeg venter på damestemmen over høytalern som forklarer oss at vi venter på signal for å kjøre videre eller venter på kommende tog eller whatever de pleier å si, men dette kommer ikke. Da begynner fræna/trønder/nordmøre mannen å banne: koffor stajnse vi hær? Asså kanj aldri nsb være i rute? I andre land går tåganj på sekunnje! Hæilt utruli asså!" Rister på hode og kikker febrilsk ut av vinduene både på den ene og den andre siden. Høytaleren kommer på og flytog-dama sier at nå har vi fått klarsignal og kan kjøre inn på perrongen.
SELVFØLGELIG er disse folkene fra ISF (internasjonale sinte foreningen) av typen som reiser seg leeenge før toget stanser. Jeg boikotter hele opplegget og prøver å se så avslappet ut i sete mitt jeg greier mens jeg kikkert STYGT på de og gjør ingen tegn til å reise meg (stygge blikket skjer egentlig bare inni hodet mitt, for jeg kunne aldri funnet på å se stygt på noen...!)
Ute i fri luft og kan tenke klart igjen -velkommen til oslo-

Mary - please send me the screws

DA - var det gjort klart for komfyr på mitt mini kjøkken!
Har til nå bare vært eier av fire kokeplater, men times are changing now altså!
En bekjent kom og fortalte han hadde fått tak i helt ny komfyr til meg for en billig penge og da slår man til! ONO PROBLEMO bare - installere? Hvem jeg?? Hadde et skap den fireplater-tingesten sto på som måtte fjernes osv.
Ringer min handyman kompis! (hører med til historien at han er british)
-so mary, du trenge hjelp til kumfuren din?
-ja, kan du komme å hjelpe?
-klart d, flott!
-så braaa!
-mary, vet du om det er scruer æller boLter i skapen din?
-øøøø, nei...?

Tropper opp med verktøy og handyman-look og mot i blikket!
Kort fortalt:
- opp og ned trapper - ta ut strøm på "kumfuren" - "håpe ikke noen skrur på strømmen på den her nå, then i´ll explode" -viser meg ledning-enden som stikker ut av veggen "ikkje suge på denne hær mary"(!) - fjerne del etter del - løfte av kokeplater - prøvde å servere pepsi -neitakk, karamel pudding? -neitakk ,pommes frites -nja, en kanskje - mobilen hans ringte "oh, det er kuna mi" - åpenbarelse av masse planker under skapet, jekke vekk disse - banning på yorkshire-dialekt og "the worlds smallest hole for the worlds biggest cabel" med sinte fjes - jeg : "øø, hva er den skiten der??" -"it´s your shit mary!" - "sånn, e kommer tilbake når kumfuren kommer"......

Nå er det et sponplate hull der komfyren kommer til helga, men det fikk bare være sånn fikk jeg beskjed om.
-komme fredag da? Ta med "kuna"?
-yes mary, det blir kuselig!

Nice! Da blir det Lasagne, pizza og alskens kokkelering her i huset! Har hørt at man tilogmed kan bake inni sånne apparater!! Hva skulle man egentlig gjort uten en britisk kompis?

A Rush of BLOG to the Head

Flere dager med tenking, samtaler med andre og vurdering fram og tilbake har jeg latt meg rive med med bloggings. Etter å ha opprettet profil, valgt nøye ut hvilket bilde jeg kan vise omverdenen av meg selv, og en tur til butikken for å lufte krusehodet og formulere et passende navn på min nye "publisering av mitt liv" sitter jeg nå her. Men tre kinderegg, lefser, pepsimax og to karamell puddinger rikere skal jeg jo liksom skrive noe her da.
-apropos kinderegg: hvor er egentlig de arkitektiske vidunder kreasjonene blitt av? Har mr. kinder skiftet innovatør? En kompis ble så skuffet da han åpnet overraskelsen sin at han fikk bytte med meg så han fikk bygge noe. "ka e den skjiten hær???" skrek han etter det han bygget ble en rød aligatorlignende dings man kunne trykke på, men som man ikke visste hvorfor man ville trykke på. Hvor ble det av de flotte skilpaddene man rullet bortover bord kanten så den laget en morsom lyd, den stemplet mønster på et ark og var en sprettert samtidig???
Hva skriver man om? Jada, jeg har tenkt ut mange kule innlegg i hodet mitt. Fantastiske dialoger, hysterisk morsomme opplevelser, selvopplevde but yet komiske traumer; men hvor er de nå? Hvem blogger egentlig? Ler av mitt "impulskjøp" av bloggdomene.
Kanskje det har noe å gjøre med at jeg rett å slett er for sliten til å tenke idag? Jeg hadde så tragisk start på dagen at da det var lunsj tid på jobb og bakerivarene var kjøpt inn og jeg tuslet opp på jobb og innså det elementære: jeg hadde glemt å kjøpe pepsi. Å så jeg som hadde så lyst på pepsi daaaa... Tårene trillet. Kollegaen min kikket underlig på meg og jeg begynte å le litt. Tuslet med surmulende munn ned på butikken igjen og ringte min nevø på fem år. Foklarte historien til han om hans (normale - husk!) tante som begynte å grine på jobb for hun hadde glemt å kjøpe brus. "Da e du en GULLFISK!!" var tilbakemeldingen. Og jeg som var så deprimert forstod ikke engang hva lille han hadde fått med seg i sitt lille femårige liv, at det er jo de som har kort hukommelse. Heldigvis skulle det ikke mer enn en tlf til for å gjøre tanta blid igjen :)
" -I couldn´t help but wonder...." -ler igjen, trodde jeg virkelig det fantes en Carrie i meg? Å kunne skrive om hverdagslige ting i en komisk vending er en kunst. Det blir ikke automatisk en samling av tekstene dine i en nydelig rosa bok med bilde av deg selv på forsiden der du ser flatterende naturlig ut og man blir holdt big release party for...
"-meanwhile, across town", denne serien kan jo brukes til så mangt. Om ikke annet så at man får latterkrampe av at personen foran deg på datakurset har på seg en schrunchieeeeee.
Så vi får se hva dette utvikler seg til, tar gjerne imot kommentarer og tilbakemeldinger, men som mange sier: ikke mange opplever så mange syke ting som marianne - så jeg får vel skrive de ned og dele de. Kan ikke være så egoistisk å holde på sånt. We´ll see... In the meantime:
-oh lordy, i just bloged myself