Strengemarianne.
Er jeg kynisk? Eller har jeg bare tilegnet meg å ta hensynsløse valg som vil omfatte og da nødvendigvis berøre det jeg orker av vedvarende omgivelser?
La oss analysere, eller overanalysere om du vil, ordet
affeksjonsverdi.
Den første delen av ordet får meg til å tenke på affection. Ved nærmere googling tilsier det at det er "disposition or rare state of mind or body" that is often associated with a feeling or type of love.
Okei.
Neste del av ordet; verdi er da en følelsesmessig verdi, den man tillegger en ting, uavhengig av pengeverdien.
Den kjøper jeg.
Men kan man bruke denne beskrivelsen på en opplevelse av noe?
Eller kan en bestemt følelse få påskrevet seg å ha høy affeksjonsverdi?
I lost you?
La meg være ærlig.
Få mennesker overrasker meg.
Det skal mye til for at jeg blir satt ut av andres personligheter.
Eller at jeg orker anstrenge meg for å nyte andre menneskers betraktninger av livet.
Jeg finner det uinteressant.
Jeg koser meg, og nyter da mine venner i lange drag, bevares!
Prøver ikke si at jeg kjedes lett i andres selskap, det er bare det at jeg skjeldent finner andre folk ekstremt underholdende.
Noen kaller det ufølsomhet, jeg kaller det å våkne opp og lukte kaffen!
Alle er ikke morsomme! Humor er og vil alltid være særegent!
Jeg gidder ikke le av veldedighet eller fake en interesse hvis jeg føler at kjemien er som summetonen i en god gammel hustelefon.
Men en ting må sies.
Jeg lar meg lett forundre.
Det skal så altfor lite til for å vippe meg av pinnen.
Det minste glimt i øyet fra en uforutsett vinkel kan få meg sjarmert.
Betatthet kommer snikende da jeg minst venter det.
Et lite vink hos en biperson fremkaller den fremste og mest voldsomme form for fascinasjon.
Hva snakker vi om her?
Det kan være en fremmed som blunker idet man passerer hverandre på fortauet.
Det kan være et kompliment fra en man minst ventet det fra.
Eller en melding fra en man nesten hadde glemt.
Dette er små gaver man aldri hadde forutsett.
Teeny tiny bonuser i livet.
Som gjør meg forundret.
Omdanner meg fra nøytral til blid.
Gir meg forbauselse og sjokk.
Verdien kan ikke måles med penger.
Men dette er et streif av noe positivt som jeg tillegger høy affeksjonsverdi.
 |
| Edward Lewis: It's just that, uh, very few people surprise me. Vivian: Yeah, well, you're lucky. Most of 'em shock the hell outta me. |
I´m Edward Lewis.
Fra Pretty Woman, du vet...?
Aldri i verden om jeg ville bytta og vært Julia Roberts.
