Rettelse: ting jeg elsker, som jeg har lånt og glemt å levere tilbake...
Kom over et bilde i iphoto og historien bak lå så klart i hodet at jeg må dele det.
Noen ganger kan jeg være litt av ei skrulle. Selvom jeg tør påstå at jeg hater skrullinger.
Min kjære søster Mette ringte meg og etter mye slarv og fjas legger hun til på slutten av samtalen om jeg husker kameraet jeg lånte av henne da jeg skulle til England?
-Til England? Kjære deg, det er jo ett år siden jeg var der da?
-Jamen, vi har ikke fått tilbake kameraet...?
-HÆ? Hallo! HAHAHA! Det kameraet har aldri vært her i hus, så det må dere ha fått med en gang jeg kom tilbake!!! HAHAHAH! *hilarious*
-Naiii... Tror ikke det asså, men jeg kan huske feil altså, men føler liksom at det aldri ble levert tilbake...!
(Jeg pleier, tross min tidligere blogg om at jeg er i besittelse av noen eiendeler som ikke tilhører meg, å være ganske grei på å levere tilbake ting da, så jeg står på mitt)
-Må du slutte, hehehe. Du husker nok feil ja!
Samtalen ble avslutten på en hyggelig måte asså, jeg er ikke den som er i krangel med søstrene mine (ikke så ofte iallefall).
Jeg hadde besøk av en kusine og lo masse og fortalte hele historien til henne. Sa sånn "duu - det kameraet..." Etterfulgt av latterbrøl.
Noe sa meg at jeg kunne jo sjekke nederst i den ledning og tv-ting kurven min da...
Her er mms-en jeg sendte søstern:
 |
| Hvilket et er ditt? |
Etterfulgt av en telefonsamtale som begynte litt i denne duren:
"HEEIIIIII! SORRY!!!"
Noen ganger er livet mitt litt av et sirkus... Men et hyggelig ett da...
Hilsen meg, som av og til staver navnet med S - som i Skrulling...
