Mainstream Mary: mai 2010

lørdag 22. mai 2010

Snakkes!

Vil befinne meg HER kommende uke:

Rapport kommer :)

tirsdag 11. mai 2010

Tusler nedover gata in my hometown og støter på en gammel klassekamerat som hilser. Gått på skole med vedkommende i 9 år, reist på diverse klasseturer og poserer sammen på bilder som fins i den hvite minne-kassen min enda. Men jeg kan ikke fatte og begripe hva personen heter... Han som jeg leika i skogen med og juksa på naturfagprøven med. Han som jeg skrev forbokstaven til, midt i røde tusj-hjerter utenpå gloseboka. Jeg kan peke ut huset han vokste opp i, og vet hvor pappan hans jobber. Men må omformulere setninger og hilsner så jeg kan sånn henslengt naturlig unngå å bruke navnet hans.

...

Så er det kurs på jobben, folk klemmer og vinker. Flere jeg har sett både to og tre ganger før kommer smilende mot meg og nikker. Jeg puster lettet ut når alle får utdelt navnelapper.

...

Festival på hjemstedet, men ikke kommet særlig mange mennesker på området enda. Pilsen er i hånda og humøret på topp, men ser ingen kjente rundt meg. Trodde alle gamle, kjære og nære dukket opp fra graven til sammenkomster som dette? Hadde vært så kjekt å se fjes fra et tidligere liv. Sola skinner og det er grei oversikt over konsertplassen... DER! et kjent fjes i mengden som skiller seg ut blant fremmede, ølglass heves og smilet settes på; nikker gjenkjennende til... KRISTOPHER SCHAU!!!! God husk jeg har må jeg si!

...

Vi sitter i gjengen å snakker om gamle, sære minner fra barndommen; alle har hatt en usynlig venn ett tiår tilbake og alt det der. Og da min søster proklamerer at hun HUSKER navnet på min usynlige venn fikk jeg følelsen av at det sa mer om meg som person enn noen av mine dreadfulle historier om glemte navn....!

Denne bloggen er dedikert til deg KAMENSJ, min usynlige bestevenn, som gjorde barndommen min mindre ensom - mer herlig og ikke minst: mer MINNERIK! Du glemmes aldri.

-forhåpentligvis...

Legger ved bilde av min klassekamerat fra 4b:

(Godt man ikke trenger hjernen så mye i dagliglivet...)

fredag 7. mai 2010

Tried to make me go to rehab, i said... YEAH, okay...

Rehab i Åndalsnes består av:

Lange frokoster servert på terrassen...

Å konstant ha en kaffe-kopp i hånden...

Radio som man skrur opp lyden på når der er nyheter...

(ikke frivillig det da...)

LUNSJ

Kart over neste feriedestinasjon...

Strenge beskjeder om solfaktor...

Pappa som forteller om Hellas... (for n´te gang)

At jeg og pappa ler i et kvarter av at mamma sa "bildy butter" da hun mente å si "body builder"...

At vi ler enda litt lengre da mamma spurte hvor han hadde funnet DE gamle solbrillene henne, når han hadde lånt mine fine rayban`s...

ØLSKY

(hvis ikke man vet hva dette er - dette en unnskyldning for å stikke og hente seg en pils når man soler seg, for man blir jo ikke brun når den skyen er der anyway... Her leter vi etter unnskyldninger asså!!)

JORDBÆRPAUSE

JADDA - livet er A - OKAY!

Tror jeg tar en pils til jeg - hvor er solfaktoren? - "MAMMAAAAA??"

NOTE to myself; husk å gråte litt høylytt i dusjen etterpå, så det virker troverdig at jeg blir her litt til.

SHIT... litt magekramper, har spist for mye ribbe....

torsdag 6. mai 2010

Da kunsten fant mary

Endelig folkens.

Noen har finally skjønt det.

Jeg er et stilikon.

Jeg er et motiv for kunstnere.

Jeg er verdt å forevige.

CHECK ME OUT!

(sannheten er at det ikke var med tanke på meg i det hele tatt, men etter å ha overdrevet håret så viste det seg at kunstneren selv syns det lignet på meg. Takk til dyktige Linda som ihvertfall hadde vett til å la "meg" få se tynn ut! You know i love u!)

Men seriøst!

Dyktig venninne jeg har der nede i Tønsberg - eller TBG som vi liker å kalle det. Vil vi ha utstilling eller?