Ferie nærmer seg med storm i skrittet, og det merkes på min febrilske søken etter den tykkeste boken som er å finne.
Alle vet jo at jeg er en liten lesehest, men kriteriene til feriebok er ikke få!
Jeg får absloutt makk av å sole meg.
Med dette i tankene føler jeg at boken bør være såpass underholdene at jeg vil plukke den fram FØR jeg får raseriutbrudd på solsenga på grunn av at maurene som lever inni årene mine are killing me.
Den bør inneholde såpass mange sider at jeg bare tar med meg én bok - så jeg har én beretning å forholde meg til under ferieoppholdet.
Den kan ikke være for tung, verken å bære rundt på (kjenner jeg meg rett vet jeg at det blir en del utflukter som vil innebære venting på båt/buss/holdeplasser ol. der lesing er obligatorisk) ei heller innhold. Med tanke på at temperaturen er ganske høy og det er sannsynligheten for at der vil komme en del avbrekk i lesningen også. Vi snakker turer til restauranten, strandbaren, toalettet (etter diverse besøk i baren) samt reaching of the destinations på de ulike utfluktene jeg vil foreta. Så historien man er midt i kan ikke være så gripende at jeg simpelthen ikke klarer å gå av bussen/barkrakken/toalettet. DET blir for upraktisk.
Jeg tenker da å holde meg unna bøker med for mange årstall, steder og mennesker. Fungerer dårlig ved høy temp samt høyt inntak av margaritas.
Jeg avskriver også krim. Selvom jeg elsker spenning og ville taklet dette fint på denne turen må jeg huske på at som alt annet vil også denne ferien ha sin ende (og en pølse har to - sier min mor) så jeg vil etterhvert komme hjem igjen til mitt lune rede og få angst, pustebesvær og altfor høy puls til å kunne noengang holde ut å bo alene igjen. Man må tenke litt konsekvenser av valg man tar, har livet lært meg(!).
Så har man selvfølgelig personlige preferenser. Fortellinger om hvor vondt andre hadde det i oppveksten eller at de har overlevd diverse kriger er for all del interresant - men er ikke noe jeg velger å ta med meg på ferie, og langt mindre la meg underholde av. Her vil jeg også nevne historier der folk mister sine barn (les: ikke uten min datter), må spise gråstein av sin mann (les: tusen strålende soler), eller er utro (les: havfruestolen), disse dras også over denne kammen som er
= uaktuelt som ferielesning.
Biografier fra de Baltiske landene kjeder meg.
Beretninger om raseskillet i USA er kun aktuelt om forfatteren ser det fra de fargedes synsvinkel.
Feelgood romaner kan aksepteres, men her er det mye gråsoner i hva som er pur underholdning og hva som er husmorsporno. Jeg vil helst ikke hamle opp med sistnevnte. Med trykk på helst.
Serier av nordiske forfattere der hovedpersonen er samme i alle bøkene kan vi droppe, med mindre vi snakker Varg Veum. Takk og lov at Trond Espen Seim har satt et ansikt til navnet. (For det kan jo ikke forventes at man skal huske forskjellen på Harry Hole og Hanne Wilhelmsen når begge er like mandige i sin opptreden? Ærlig talt...)
Hadde jeg kunnet finne opp en bok som hadde vært det mest fullkomne å ta med seg hadde det blitt en blanding av den underliggende humoren i Halvbroren, replikkene fra Marian Keyes bøkene, det magiske fra Vindens skygge, en dæsj av forelskelsen fra Saman er ein mindre aleine, spenningen fra Parfymen og den sjokkerende følelsen man sitter igjen med etter Shutter Island.
Så da spør jeg:
Tips til bok jeg skal plukke med meg?
???
