møte med ISF tidlig en morgen

Hvem står opp og starter dagen surt? Hvem tar fly og diverse andre transportmidler med bitterhet i ansiktet? Hvem er det som gidder og pakke veska og stikke på jobb eller hva de nå skal i andre deler av landet med grape-fruit look-alike tryne? TYDELIGVIS de jeg havner ved siden av hver gang jeg reiser!!
Idag igjen, opp klokka fem, flybuss klokka kvart på seks. Dette er igrunnen ikke det som er ille; ville ikke beskrevet meg selv som en sommerfugl på denne tiden av døgnet, men gracer ikke andre med bitre drops og nedsunkne øyenbryn heller da! Det får være grenser for hva man utsetter sine medmennesker for, burde heller delt ut diplomer for de som står opp på slike gudsforlatte tider!
ANYWAY! Etter ankomst gardermoen setter jeg meg såklart på flytoget, og sekundet etter setter de surehodene, som naturligvis alltid har reisefølge med meg, seg på raden foran (aner ikke hvem som booker mennesker fra den Internasjonale Sinte Foreningen på samme reiser som meg..?) med en gang angrer jeg på at jeg ikke fant frem til stillevognen - som er en velsignelse og en gave fra nsb`s side. Det kommer nemlig tre personer fra Fræna eller Kristiansund eller Nordmøre eller hvor de var fra (sånn romsdaling dialekt, men sier æ og litt sånn nesten trønder, men ikke det heller? - skjønner eller?) De sitter iallefall å diskuterer lunsjpauser til 1.klassinger, så jeg regnet ut at de hadde noe i skolesystemet å gjøre. Han ene overdøvet de to andre kvinnelige, hørte ikke etter hva de sa og var fryktelig irriterende. De kom med motargument for det han snakket om og han repliserte alle med :ja, de hær finnj vi ut av, det kommer anj på ressursanj". Så foreslo han en brainstorm samme kveld med "innkjøpt tå fleire flaska vin, da blir det mye kreative forslag". De andre visste ikke om de skulle le fordi det var en spøk eller bare fortsette å være stille, for ingenting av det de sa kom gjennom uansett. Så forteller han om en hendelse der et barn hadde med seg en kniv på skolen og som følge av det ble tatt ut av klassen og satt på et rom med en data der han måtte være alene en time, og at dette var det verste han hadde hørt, for nå kom alle barn til å ta med seg TO kniver hver på skolen for å få TO timer med data hver. "De e så my rart! E itj ongan sin skyld, de e så my rare folk som får barn!". Siste utsagnet kan jeg være enig i, men har denne mannen barn selv? Det håper jeg ikke, og jeg håper heller ikke han har noe med undervsining av barna å gjøre!! Flytoget stanser noen sekunder uten for oslo S som vanlig, og jeg venter på damestemmen over høytalern som forklarer oss at vi venter på signal for å kjøre videre eller venter på kommende tog eller whatever de pleier å si, men dette kommer ikke. Da begynner fræna/trønder/nordmøre mannen å banne: koffor stajnse vi hær? Asså kanj aldri nsb være i rute? I andre land går tåganj på sekunnje! Hæilt utruli asså!" Rister på hode og kikker febrilsk ut av vinduene både på den ene og den andre siden. Høytaleren kommer på og flytog-dama sier at nå har vi fått klarsignal og kan kjøre inn på perrongen.
SELVFØLGELIG er disse folkene fra ISF (internasjonale sinte foreningen) av typen som reiser seg leeenge før toget stanser. Jeg boikotter hele opplegget og prøver å se så avslappet ut i sete mitt jeg greier mens jeg kikkert STYGT på de og gjør ingen tegn til å reise meg (stygge blikket skjer egentlig bare inni hodet mitt, for jeg kunne aldri funnet på å se stygt på noen...!)
Ute i fri luft og kan tenke klart igjen -velkommen til oslo-